Du har både hørt det og sagt det: «Eg belitar meg ikkje!» Det er et herlig bergensk uttrykk. E du ikkje fra Bergen? Då skal eg forklare det for deg.
(les mer etter videoen)
Å belite seg handler om å gå med på eller godta noe. Ofte brukt i barnelek. I Bergen lekte vi «tikken», det som andre kaller «sisten». Gamle folk lekte «Pikken» i gamle dager, men no betyr det nokke helt annet. Hvis eg va ani måtte du belite deg.
Opprinnelsen til uttrykket er visstnok en blanding av det tyske og strilamål – helt bergensk altså. I riktig gamle dager, når strilen kom til byn for å selge fisk og bybergenseren spurte om den var fersk. Då svarte strilen: «Det kan du lita på».
Med byen full av tyske handelsfolk var det naturlig at bergenseren adopterte tyske uttrykk, og et av dem var forstavelsen «be-«. Ifølge Wiktionary her forstavelsen en sideform av bi, med betydningen «ved siden av». Eksempler er bese (se på), bebo (bo i), besvare (svare på).
Slike forstavelser brukte ikke strilen, og brukes lite i nynorsk i dag. Derfor er det nok naturlig at bergenserne la på forstavelsen be- foran «lita», og fikk det erkebergenske uttrykket «belite».
Denne historien bak begrepet er kanskje ikke heeeelt dokumentert, men det er den versjonen vi liker. Vil du lese mer om å belite seg, er denne artikkelen fra BT anbefalt lektyre: Verdens mest bergenske uttrykk.
Siden vi i brgnsr.no elsker alt som e bergensk måtte vi jo lage en t-skjorte med «Belit deg!» på. Håper du likar’an og at du kjøpar’an. Har du allerede fått’an så slit’an!